Det er krevende å være trener. Det er mange krav og mye ansvar, hvor det finns kvelder du svartskriver idrettshaller til Satan og håper aldri mer se en kølle. Men de kveldene kommer sjeldent, heldigvis! Men hvor mye ansvar skal du ha?
Har vi ansvaret for en spillers fysiske tilstand? Om en spiller blir skadet, har vi ansvaret? Om en spiller får forslitningsskader, har vi ansvaret? Om en spiller bruker feil sko, og vil etterhvert få skader av det, er det vår feil?
Veldig mange der ute, spesiellt foreldre syns dette. Personlig syns jeg de har, til en grense selvfølgelig, rett. De kommer til oss for å trene og da er det viktig vi har kunskapen om hvordan dette går til. Oppvarming, stretching, når under treningen momenter skal komme, type sko, styrketrening etc er alle ting vi bør kunne, iallfall lære oss på veien.
Men hva med deres psykiske tilstand? Har vi ansvar for at de skal føle seg bra? Om en spiller blir mobbet, skal vi løse det? Om en spiller har begynt bli deperimert, skal vi ta del av behandlingen? Om en spiller selvskader seg, skal vi se til at de blir bedre?
Dette er et emne som er mye vanskligere. Spesiellt når det kommer til spiseforstyrrelser. Mange trenere der ute har hatt erfaring av dette og det er et vansklig tema. Selv har jeg hantert flere situasjoner feil. Det er ikke lett. Hvor går grensa?
Har vi ansvaret for det helt og holdent eller er vi bare ”lek-leder”???
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar