Hvor går grensa?

Trenere holder ikke bare i en trening og planlegger kamper. Idag er de ledere og en støttestolpe for sine spillere. Vi stoler på dem og mange foreldre overlater sine barn til dem flere ganger i uka. Når en eldre trener blir tilsammens med en tenåring i laget, er det da et forhold eller overgrep?

Idrett handler ikke lenger bare om fysisk ativitet. Nå snakker vi om utvikling, både fysisk og psykisk. Trenerutdannelser idag prater om barns utviklingssteg og fokus ligger mer på individet enn tidligere. Det handler ikke lengre om å ta ut beste laget eller å finne talentene. Det skal være gøy, verdifullt og noe ekstra.
Idrett har fått en ny rolle, som etterligner skolen. Skolen er en sosialiseringsinstitusjon. Med det mener jeg at den lærer barn å bli voksne. Tidligere har familien og skolen hatt denne rollen, men mer og mer blir idrett identifisert som det samme. Idrett har blitt en stor del av mange barns liv. Innebandyen har begynt med nettopp dette. Det er ikke lengre et sted der de beste spiller. Idrett og innebandy har blitt mer og mer en sosial virksomhet. Barn kommer ikke dit bare for å lære en idrett, men også for å få kompiser og gjøre noe vettig med sin fritid.

Nå som innebandy er en viktigere del av barn og ungdommers liv, hva for krav har vi da på trenere? Skal hvem som helst få trene barna? Hvor går grensa?
Ta dette med mobbing. Om et barn blir mobbet i et lag, skal ikke den ansvarlige for laget (treneren) ta tak i det? Har ikke han/hun ansvaret?
Skal vi nøye oss med at en trener står for barnet/ungdommens idrettutvikling og så lenge de blir bedre med ball og kølle er det greit? Eller har de ansvaret for at barna og ungdommene trives i sitt lag og har det bra de timmene de legger ned på innebandy?

En trener skal utvikle sine spillere. Det syns iallefall de fleste. Men mange trenere der ute har ikke kunnskaper om treningslære. Det vet ikke hvordan kroppen fungerer og mange idrettsskader kunne vært unngått med rett typ av trening. Men sjeldent skyller vi på dem når barna får beinhinnebetennelse for at de løper på astfalt eller strekk i låret for at treneren ikke hade oppvarming før spurtene. Men om en trener har kjeftet på sin spiller så han/hun gråter, da er vi raske med å legge skylden.

I hovedinnledningen refererer jeg til et forhold mellom en voksen som har ansvaret for laget og en av ungdommene i laget. Er det akseptert? For det finns mange der ute som er sammens med treneren sin. Selv om de er under seksuell lavalder. Nå som idrett er så mye viktigere for barns utvikling enn tidligere, hva er tillat? Hvor mye ansvar har en trener? Ungdommer er påvirkningsbare når de vokser opp. De er i en følsom alder der akseptans og delaktighet er viktig for veldig mange. Derfor er det viktig å tenke på hvor grensa skal gå.

Når en lærer blir sammens med sin elev er det et lovbrudd. Det er ikke tillatt av samfunnet. En trener får ofte samme tillit, om ikke større tillit, av sine spillere som lærere får av sine elever. Trenere har et ansvar de også. Men diffust er det.