Litt senere, får AIKs Henrik Lorendal utvisning for obstruksjon. Dette gir Pixbo mulighet til å ta ut sin keeper og spille 6 mot 4, noe som i teori øker deres mulighet til å skåre. Men gjør det virkelig det?
Pixbo hadde nok av sjanser disse to utvisningsminuttene, men dessverre gikk ingen inn. Pixbo fortsatte sin taktikk og tok igjen ut sin keeper ved første mulighet for å øke sjansene. 19.01 banker Peter Fischerström inn 5-2 til AIK og seieren ligger hos sistnevnte. Pixbo fortsetter uten keeper, i håp om å ta igjen, men ti sekunder før slutt blir det definitivt over da Henrik Lorendal gjør 6-2. Det skjer ofte at lag i desperasjon tar ut sin keeper for å kunne gjøre målet de lengter så langt etter. Problemet er at dette ofte ikke er gjennomtenkt.
Jeg kan si jeg aldri har sett et lag trene på å spille 6 mot 5. Heller ikke 6 mot 4 for den saks skyld. Taktikken å ta ut sin keeper for å sette utpå en ekstra spiller er en risk som bør være gjennomtenkt. Dersom et lag skal bruke denne taktikken de siste minuttene bør dette trenes på tidligere og ikke minst behandles teoretisk. Dersom det skal fungere og være effektivt er det nødvendig at alle spille på banen, inkludert den sjette spilleren, er enige om hvordan de skal spille og hvordan de skal forholde seg til hverandre på banen.
Det er ikke lett for en trener å huske på dette med tanke på alt annet et lag skal lære, men det kan ofte være det lille ekstra som avgjør under ”vinn eller forsvinn”.
Det letteste bak sjette-spiller-taktikken er å få spillerne til å forstå at dersom laget mister ballen må alle med en gang vinne den tilbake. Målet står åpent og det skal ikke mange pasninger eller skudd til for at motstanderne gjør mål. Det er bare å starte på nytt igjen når man vinner ballen, å miste ballen betyr ikke slutten på kampen!
Når det kommer til angrep er det bare fantasien som stopper hvordan denne spilleren skal brukes. Linus Wennblom, journalist i Zorro elitinnebandy-magasinet, gir to enkle taktiske valg når det kommer til å bruke 6 spillere:
-Plassere den sjette spilleren i slottet. Flere spillere øker forvirringen eller kan plukke returer.
-Bruke den sjette spilleren som ekstra ”skyter”, som står lenger bak. Det er en forutsetning at denne sjette spilleren da har et bra skudd.
Dette er som sagt to enkle taktiske valg. Det beste er å utnytte seg av laget kapasiteter. Det spillet og de spillere som best kan gjøre bra angrep bør spille og få mulighet til å bruke sitt spill. En spiller som aldri spiller foran mål, kan være bedre å plassere på en av kantene der den kan fordele baller eller lignende. Det er som sagt bare fantasien som stopper. I tillegg bør treneren også tenke på motstanderne. Alle motstandere har sine svakheter.
Jeg tør påstå Pixbo tapte kampen allerede da keeperen ble tatt ut første gangen. Den sjette spilleren var overflødig og ingen av de fem spillere utpå klarte å forholde seg til den sjette spilleren. Da de derimot fikk tatt en timeout på slutten, før de tok ut keeper andre gang, virket det som dette samlet spillerne litt og sjansene ble bedre. Men igjen kom problemet. Alle ville skåre, og alle trodde alle andre på laget som skulle ta seg av forsvaret dersom de mistet ballen. AIK utnyttet dette og gjorde lett sine to mål. Det må kommunikasjon til og en taktikkteori bak den sjette spilleren for at det skal bli effektivt og ikke være avhengig av flaks.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar