Hvor er de kvinnlige forbildene?

Det fins mange der ute som kan kalle meg innebandyfreak, og det er også derfor jeg blir så utrolig irritert alle ganger jeg ser gamle gubber som trener de fleste lag. Overalt jeg går er det alltid en mann eller to som leder et lag. Hvor er våre kvinnlige forbilder? Gjemmer de seg eller fins de ikke?

Jeg har tidligere nevnt at idrett er laget av menn, for menn. Det er en kjent forklaring på hvorfor det eksisterer så mye diskriminering innom idrett. Men det holder ikke lengre. Idretten har vokst! Idrett har blitt en del av barns oppvekst de siste årene, og det er der de skal lære om livet og samfunnet. Barn trenger både kvinner og menn under sin oppvekst. Noe som savnes i norsk innebandy er de kvinnlige forbildene.
Jeg var og hørte på Kristina Landgren Carestam fredag den 3.mars. Det er en dame med bein i nesa. Hun er for øyeblikket forbundskaptein for herrelandslaget, og er Sveriges første kvinnlige forbundskaptein for et herrelag uansett idrett. Denne dama har trent både damer og herrer i eliteserien. Det var hun som tok over Pixbos herrelag i eliteserien sesongen 2000/2001 og hun ble da mitt store forbilde! Dama som kjempet mot verdens fordommer og gjorde noe nytt. Men visste jeg hvordan hun var? Nei, jeg visste bare at hun var trener til et herrelag. Hun ble mitt idol uten at jeg engang visste hva annet hun hadde gjort i sitt liv eller hvorfor hun tok dette laget. Jeg så opp til henne rett og slett fordi jeg hadde ingen andre å se opp til. Hvorfor var hun det eneste?
Det er sånn at vi deler opp lederskaprollen utifra kjønnet. Om du er mann, så har du et mannlig lederskap og om du er kvinne, så har du et kvinnlig lederskap. Vi deler opp lederskapet kjønnsmessig og snakker om positive samt negative sider om dem. Hvorfor må vi skille dem? Jeg sier at vi bør blande dem! La en mann og en kvinne styre et lag sammen. Ved at de deler jobben 50-50, vil de på den måten kjønnsnøytralisere lederskapet! Det vil på den måten gjøre både mannlig og kvinnlig lederskap normalt. På den måten kan våre kvinnlige forbilder få muligheten og miljøet til å vokse fram, uten PRESS! Kvinnene vil da ikke behøve tråkke på gamle gubbers tær og bryte grenser for å komme fram. Vi kan ikke lengre gjemme oss bak ”idrett er laget av menn, for menn”. Vi må vokse upp i innebandyen vi og. Jeg syns vi skal endre denne gamle grunnen, og gjøre den til hva det nå er:
Idrett er laget av menn, for mennesket!