Kan man bli avhengig av innebandy?

De siste sju årene har jeg spilt innebandy. Det begynte som en morsom greie man gjorde på ettermiddagen, men det tok ikke lang tid før missbruket viste seg. Allerede noen måneder senere kom første tegnet. Jeg sto opp kl. 07.00 på en lørdag for å spille kamp! Herregud, at jeg ikke skjønte noe på den tiden. Hvem normale mennesker står opp frivillig så tidlig på en fridag? At jeg ikke hørte på mine venner. Hele tiden spurte de meg om jeg var gal, men jeg svarte aldri. Isteden forsøkte jeg bare å holde spørsmålene unna. Det tok ikke mange år før jeg begynte spille mer og mer. Jeg gikk fra to treninger i uka til fem. Det holdt jo ikke med to små treninger. Jeg bare måtte dra til idrettshallen. Løgnene kom også. Om kroppen egentlig ikke var i form til å trene, så fikk man late som alt var bra. Trene med feber var slitsomt, ikke et hinder. Og det skulle bli flere løgner.
Da det var fest hos venner tok det mange timer før man klarte komme fram til rette løgner.
-”jeg er så fyllesjuk, så jeg orker ikke drikke i dag igjen”.
-”det har vært en lang dag, og jeg har så vondt i hodet”.
Eller klassikeren:
-”kjæresten min truer med å ta livet sitt, så jeg kan ikke feste i dag.”
Det var en vanskelig tid, men jeg lærte fort spillereglene og det ble enklere med tiden å gjemme avhengigheten.

September 2002 brakk jeg nesten ankelen. At jeg ikke forsto problemet da, er meg en gåte. Tre uker hoppet jeg rundt på de to slitsomme krykkene, så jeg kunne begynne spille igjen så fort som mulig. Mamma begynte å bli bekymret, men det brydde jeg meg absolutt ikke om. Det tok heller ikke lang tid før missbruket også rammet flere i familien. Min bror ble avhengig sent 2002. For tiden ligger han hjemme med ankelskade, men blar igjennom alle innebandysider på internett for å holde abstinenssymptomene nede. Mange timer har jeg angret på hvordan jeg fikk min familie involvert i mine problem. Mange tusen kroner har de brukt på våre innebandykøller, sko og turneringer. Jeg har til og med krasja med mammas bil da jeg skulle skynde meg til en kamp i Oslo.
Det har ikke vært lett å innse fakta under disse sju årene.

Kriteriene for å ha en avhengighet er:
-En sterk trang, eller følelse av tvang til missbruket
-Problemer med å kontrollere atferd gjeldene missbruket
-Fysiologisk abstinenssyndrom ved redusering eller stopp
-Økt toleranse med tiden
-Missbruket tar mer og mer tid. Økende likegyldighet i forhold til andre gleder og interesser.
-Fortsatt inntak på tross av klare tegn på åpenbare skadelige konsekvenser.

-”Hei, jeg heter Marianne og er innebandyholiker”.