Ser din trener din utvekling?

Sara, 14 år, har spilt innebandy i 3 år. Denne sesongen er hun litt nerøvs. Hun vet ikke helt hvordan det skal gå. I fjor spilte hun 3 av 12 kamper, resten satt hun på benken. Hun har allitd hatt følelsen av å være litt dårligere enn de andre spillerne, så hun sa aldri noe imot å sitte der. I år vil hun spille mer. Hun har stått i garasjen en time hver eneste dag hele sommeren og øvd. øvd og øvd. Hun var lei sine dårlige passninger og sine dårlige skudd. I år skal hun ikke sitte på benken, iallfall ikke like mye.
Da endelig sesongen starter, og første kampen skal spilles, sitter hun glad og fornøyd i garderoben når treneren kommer inn. Han titter raskt bort på henne, kommer bort og sier forsiktig, -”Sara, du får sitte denne kampen”, og går videre til neste som ikke skal spille. Gråten sitter i halsen. Hun titter ned. Sier ingenting. Hvordan kan hennes trener la henne sitte på benken enda en gang? Har han ikke sett hvor flink hun har blitt?

Det er ikke lett å være trener. Du skal tenke på oppspill, forsvar, frislag, power, box, kondisjon, styrke, oppvarming, nedvarming, psykisk forberedelse og ikke minst på hver enkelt spiller. Det er lett å glemme bort en av femten spillere.
Vi alle tar inn verden på hver vår måte. Ingen ser virkeligheten for hva den er. Det er våre sanser som tar inn verden og tolker den. For å slippe ta inn nye impulser hele tiden lagrer vi visse impulser inn i ”mentale skjema”. Ta f.eks det å kjøre bil. De første gangene man setter seg foran ratten er det meste nytt. Setet og speilet skal stilles inn. Man skal ha kontroll på alle døvinkler, og passe på alle eventuelle farer som kan gi din mamma eller pappa hjerteinfarkt. Bare det å føle seg fram til å gasse riktig var en vitenskap for meg. Men etter du har gjort det samme en del ganger, går det enkelt og greit. Du setter automatisk setet slik du vil ha det, og retter speilet uten å tenke på det. Bare prøv så skal du se. Dette er de berømte mentale skjemaene vi har i våre hoder. Det er et slags vaskeprogram som fins på vaskemaskiner om jeg skal si det sånn. Bare trykk inn ”ullvask” så vet maskinen hvordan den skal vaske. Samme er det når du setter deg i bilen. Hjernen programerer inn ”kjøreprogrammet” og kroppen følger dette. Det hadde vært utrolig slitsomt å ta inn nye impuler hele tiden og tolke dem, når man har opplevd dem før og vet hvordan det skal gjøres. Men disse mentale skjemaene gjør ikke alltid verden enklere. Greit nok avlaser det hjernen ganske mye, men du faller lett inn i samme spor. Det er lett å miste gleden av å kjøre, når du gjør det samme hele tiden. Det er enda enklere å glemme bort en spiller, når du i tre år syns denne spilleren har vært en av de dårligste. Hjernen har tolket det inntrykket flere ganger, og lagret dette.
Men det er ingen unnskyldning. Det er en trenes jobb å se hver spiller og spillerens utvikling. Vi alle utvikles med tidens gang. Men dersom det skulle skje at hun/han glemmer bort deg, gjør deg selv en tjeneste og prat med din trener. Gjør treneren oppmerksom på dine forandringer og hjelp henne/ham å se bort ifra gamle prestasjoner. Sammen vil dere nå dere felles mål (å bli bedre)!