28.7.06

Må vi vinne?

Idrett har blitt samfunnets tredje sosialiseringsplass for barn, etter familie og skole. Det er ikke lenger mamma og pappa som lærer oss om livet. Nå har vi lærere, pedagoger, venner, media etc. som viser oss hvordan vi skal oppføre oss for å bli godtatt i livet. Idretten er en stor del av mange barns liv. Idretten lærer oss hvordan vi skal ta mot- og medganger i livet. Innebandy, som er en lagsport, lærer oss samarbeid og det å jobbe sammen. God oppførsel blir belønnet, mens dårlig blir straffet. Er da idrett stedet vi bare skal tenke på seier?

Det er ofte sånn at innebandylag har seier som mål for sesongen. Det å vinne alt og være best. Men veldig ofte vil spillerne også ha det moro på veien dit. Et innebandylag består av ca. 15 spillere. Jeg har aldri møtt på et lag der alle 15 er interessert i å gjøre hva som helst for å vinne. (om jeg ser bort ifra lag som har penger og mulighet til å bytte ut slike spillere)
Er virkelig seier vært alt slitet? Eller er veien dit mer verdifull?
90% av folk jeg har trent, spiller innebandy for det er gøy, og det er noe de ser på som en fritidsaktivitet. Bare et fåtall har sett på det som livet (meg inkludert) og bruker så mye tid som mulig på det. ”Et tygg og du er hekta”- som jeg bruker kalle epidemien. Men som sagt, det fins ofte flere på laget som ikke tar det så alvorlig. Da er det ikke riktig at det å vinne skal bety alt.
Nå som barn blir alt feitere og samfunnet mer latere, har idretten fått en større betydelse for barns helse. Vi kjører barna til trening, selv om det tar bare 10 minutter å sykle. Vi tar rulletrappa opp til Friskis, selv om det lønner seg helsemessig å gå de 25 trappene. Det beste jeg ser at mennesker som løper 30 minutter på tredjemølle når det er herlig vær og skog bare 100 meter vekk fra helsestudio. Snakk om unødvendig.
Vi bruker også mye tid på treninger, og mindre tid på å lage mat. Noe som gjør at McDonalds sjefene har millionlønner. Istedenfor å planlegge kosten for dagen, kjører vi innom en McDonalds på veien hjem fra treninga.

Idrett må stå opp for sitt ansvar. Det er en sosialiseringsplass der barn skal bevege seg, lære og ha det gøy. Å vinne er ikke lengre alt. Dersom vi skal lære spillerene å bli best, må vi sørge for at treningene er både lærerike og bra. Det er et slit å dra seg på dårlige treninger, som er utrolig kjedelige. Det blir heller ikke noe superlag av treninger der spillerne skal løpe seg til blodsmak før de får lov ta en pause. Om absolutt målet for sesongen er å vinne, så sett målet til å være -vinne, pga vi har det mest samspilte laget, som har det gøy på veien dit.

1 kommentar:

Anonym sa...

Flott side. Mye intressant lesing.